Det Svinger best på hytta!

Komponisten og låtskriveren Rolf Løvland, jobber som vanlig i sin egen boble, corona eller ei".  Vi fikk en sommerprat med han fra hytta i Kristiansand, hvor han liker best å jobbe.

                        Selfie med Inger Johanne Byhring, Hege Christin Nilsson (journalister) og Rolf Løvland.

-Når var det du begynte å interesse deg for tekster og musikk? 

-Det begynte allerede da jeg var barn. Ingen drev med musikk som yrke i min familie, men min mor spilte piano. Jeg kunne ikke noter, men jeg hørte på musikk og prøvde å gjenskape det jeg hørte på piano. da jeg var 9 år gammel startet jeg mitt første band. Da gikk jeg på barneskolen og hadde jeg tre kompiser. De hadde gitar og jeg spilte trommer. Jeg skrev sanger selv og så spilte vi dem i bandet. Det ble en stor mestringsopplevelse! Det ble en slags rød trå i livet som føltes naturlig. Alltid da jeg skulle ta et valg, hvis jeg stod ved et vegskille, så valgte jeg musikken. Og så, da jeg ble voksen, så ble det mitt yrke.

-Hva slag utdannelse har du?

-Jeg tok alltid musikk som valgfag-. Vi var heldige som  hadde det valget på gymnaset i Kristiansand. Lillehammer hadde også musikk som valgfag. Det hadde Stavanger og Oslo også. Så ble det Konservatoriet i Kristiansand. Etter det tok jeg mellomfag og hovedfag i musikkvitenskap på Universitetet i Oslo. Men da jeg ble ferdig, begynte jeg å skrive selv å spille. Jeg jobbet som freelancer med egnene prosjekter. Så det jeg tok hovedfag i brukte jeg ikke i mitt yrke direkte. Men det er en trygghet å ha utdannelsen i bunn. Piano har alltid vært mitt hovedinstrument. Det er et godt instrument  for å komponere melodier. Det er litt rart og kalle seg selv komponist. Det høres ut som de store komponistene som lagde musikkhistorie. Men jeg komponerer hver  dag.

- spiller du andre instrumenter?

- Jeg spiller ikke så bra, men jeg spiller mange forskjellige: Fløyte, trommer, gitar og piano. (Rolf tar fram fløytesamlingen sin og viser den til oss over skjermen.) Jeg sitter alltid og klunker litt på gitaren. Jeg pleier å bygge opp et arrangement med flere instrumenter.

-Hvordan jobber du fram tekster?

-Jeg jobber mer med musikken. Jeg er mye mer trygg på å lage melodi, og så kommer teksten etterpå. Jeg føler meg ikke fri som komponist hvis teksten kommer først. Da føler jeg meg bundet, og får ikke utfolde meg fritt. Når jeg lager en melodi, så er det som å fortelle en historie. Jeg utrykker meg uten ord. Det kommer som følelser som ikke går gjennom et språk.

-Hva blir du inspirert av?

- det er ikke lett å definere. Jeg blir inspirert av å jobbe. Jeg trenger tid for å komme inn i en boble, for å framkalle ideer. Jeg må jobbe meg inn det, det er en metodikk. Da kommer inspirasjonen. Fugler som kvitrer, det som kommer uten i fra, det er ikke så relevant. Det kommer fra meg selv, men det er ikke gratis. Jeg må jobbe for å finne det.

Har du noen andre forbilder?

-Før hadde det hvert letere å svare på. Når du er ung har du noen tydelige helter. Nå kan det være en film, klassisk musikk, en opera, pop...kildene er overalt. Men det er ikke sånn at jeg henger opp en plakat av mitt forbilde på veggen.

-Har det vært annerledes å jobbe under korona epidemien? 

-Min jobb er litt som å være i karantene. Jeg sitter mye i min egen boble. Sånn sett er jeg veldig heldig. Det har vært to vanskelige år for musikere. Vi måtte avlyse en konsert med Secret Garden som vi skulle spille i Kina. I fjor skulle vi spille i Australia og det kunne vi ikke. Men vi skal på juleturne i desember.

-Savner du å reise rundt i verden?

-For meg er det viktigst å jobbe selv, å skrive musikk. Det er halve yrke mitt. Andre har det mye verre enn meg. Alle de som lever av å spille konserter. Men jeg gleder meg til å komme ut igjen. Jeg var nettopp på min første konsert på mange måneder. Det var helt fantastisk! Det var i kirken, og jeg tenkte:" Dette har jeg virkelig savnet." Jeg merket at jeg savnet det når jeg satt der selv.

-Hvordan ble "La det svinge" til?

- Ett år før spurte Hanne og Elisabeth meg om jeg ville skrive musikk for deres første plate. Det var i 1984. De hadde en kul retro 50-tallstil. Jeg kjente dem godt begge to. De het "Bobbysocks" og jeg syntes de var kjempeflinke. Det klaffet bra, og platen solgte godt. Så fikk jeg en telefon fra NRK. De inviterte 10 låtskrivere til å bidra til Melodi Grand Prix. Jeg tenkte at Bobbysocks klaffet bra. De var underholdende, flinke, og fargerike. Så begynte jeg å skrive "La det svinge". Jeg bygget videre på samme stil og form. Så gikk det jo veldig bra. Vi vant den norske finalen, og tenkte kanskje vi hadde en sjanse. Og så vant Norge MGP for aller første gang. Da hedde vi skrevet Norges historie!

- Har du noen andre interesser?

- Ja, men ikke så mye. Jeg liker å gå turer. Og så er jeg glad i båten min, jeg er glad i sjøen. Så savner jeg det sosiale. Jeg savner venner sånn som alle andre. Ellers er jeg veldig glad i å jobbe, jeg sitter alltid å jobber, natt og dag.

- Har du en favoritt blant låtene som du er spesielt glad i?

- Historien til "You Raise Me Up" er jo veldig spesiell, jeg får en spesiell følelse når jeg hører den på radioen. Det begynte i det små i 2001. Da jobbet vi med en CD som het "Once In A Red Moon". Det var 21 låter til sammen, sangen var del av en arbeidsprosess. Vi ville ha frem det irske. Secret Garden har mange irske musikere. Det er en ganske tradisjonell melodi. Ikke alle var enige i at vi skulle ha med den sangen. Plateselskapet for eksempel syntes den var gammeldags, men jeg hadde tro på den selv. Jeg måtte trasse de, og spilte inn uansett. Så gikk det veldig bra. Den ble spilt og brukt i Irland og England.  Så, i 2003, havnet den hos produsenten  til George Roden i USA. Så det ble en singel med han og en verdens hit. Nå er det over 1000 forskjellige innspilinger. Espen Grjotheim er fast sanger for oss. Han synger "You Raise Me Up" i norsk versjon.

- Hvordan var det for deg da dere vant MGP for første gang?

-Vi trodde jo aldri i verden at vi noen gang kunne vinne. Det var veldig spesielt. Norge hadde til og med aldri fått 12 poeng før! Jeg tror det var første landet som stemte og ga oss 12 poeng. Selv da trodde vi aldri vi skulle vinne. Men det var en glad låt, og vi måtte tro på det selv. Det var selvsagt gøy for meg, men det handlet om noe mye større. Det handlet om selve nasjonalfølelsen, vi hadde skrevet historie. Det var først  da vi kom hjem at det gikk opp for oss hva det egentlig betydde. Det var folk overalt, det var fest og helt fantastisk! Så drog vi på turne etterpå. Det var veldig spesielt og vinne MGP for første gang. folk husker det. 

  

 

                                                              Intervju med Rolf Løvland fra hytta i Kristiansand