Ville bli baker,- fikk et liv med Max Mekker og Skomaker Andersen som nærmeste kolleger!
Åsmund Huser har gitt liv til de kjente dyrene og figurene i barne TV. Vi møtte ham rett før jul 2021, og fikk høre historier fra innspilling av bl.a. Portveien 2, Jul i Skomakergata og Sesam Stasjon.
- Hvordan fikk du rollen som Tøfflus?
-Jeg hadde stemmer. Husker du hvor høy feber han hadde?-Nei.
-Han hadde nesten 100jobbet med dukketeatret, Oslo Nye en del år, og så skulle jeg prøve meg som freelancer. Så var det en kollega, Beathe Audum, og hun hadde blitt forspurt men kunne ikke ta det så hun foreslo meg. Da ble jeg innkalt på "audisjon", eller prøve som det het den gangen. Jeg ble spurt om jeg kunne nyse, og det kunne jeg, så da fikk jeg jobben, sier Åsmund og ler. Ja, det var vel andre ting også, men jeg husker spesielt det.
-Ja, var ikke Tøfflus litt snufsete i en episode?
-Jo det , så det var alvorlig. Men han er jo en tøffel så han dør ikke av det. Vi andre hadde krepert for lenge siden.
-Ja, det sa jo Skomaker Andersen også.
-Hva slags utdanning har du?
-Jeg har vel ikke egentlig noe særlig utdanning. Jeg har gått i en form for lære på Oslo Nye dukketeater. Da jeg bke tatt inn fikk jeg faktisk 5 roller. Det vil praksis si at jeg jobba der i 4 år. Slik lærer man. Det var Kari Sundby som var kunstnerisk leder, og hun tok godt vare på oss, og det var kjempefint. Jeg hadde tenkt litt på å bli bonde, men det skjønte jeg fort at jeg ikke skulle bli. Så da ble jeg dukkespiller, og etter hvert startet jeg mitt eget dukketeater og reiste rundt.
- Hvilken rolle synes du det var morsomt å spille?
-Ja, altså Tøfflus var jo veldig fint, og det var den første barne-TV-greia. Men tida på Oslo Nye var jo mye morro. Der har heg vært både hane og ond stesøster og rotte og...så jeg vet ikke hva som var best. Jeg har jo også vært sjiraff, og det var jo en fin jobb å ha.
-Det husker jeg fra Portveien 2. Da visste jo verken Eli Rygg, Jarl Goli eller Terje Strømdal at du var der. Vi ler spøkefullt.
-Nei , det stemmer. Det var en slags nisserolle. Så det var en avtale mellom barna og Raffen. Det har vært litt forskjellige barne greier. Og så Bjarne Betjent var jo kjempegreie! Det er klart det var gøy å være med på Sesam Stasjon. Jeg vil si det sånn som at vi lo i 10 år. Vi hadde det fint sammen.
- Hvordan var det å spille mot Henki Kolstad?
-Det var hyggelig det, sier han lattermildt. Jeg vil si hele ensemblet var jo spesielt. Willy Hoel, Ulf Vengård, Sverre Hansen og Inger Teien og Astrid Sommer og Nora Brokstett. Det var jo bare kremen. Så det var jo morro med alle. Jeg satt jo under benken der, jeg. Det var jo også litt slitsomt. Du vet det er hektisk på sånne produksjoner, så det er ikke bare morro. Den som sitter nærmest får det ofte først, så når du da i tillegg sitter inni en benk.
-Hadde du god plass under benken?
-Ja, da det hadde jeg. Det var verre på Sesam Stasjon, der satt vi mye under bord. Vi var en to-tre stykker, og av og til hadde vi med oss en ekstra høyre-arm. Da satt jo gjerne Leonora og O'Tidemann og Max rund på benker og vi satt under bordet. Da var det ikke plass til så mye bein og armer.
-Ja, Jul i Skomakergata ble vel spilt inn i et studio på Marienlyst?
-Ja, det var en studioproduksjon der ja. Det var ordentlig produksjon det, med prøvetid og greier. Det var den gode gamle tida da det beli gjort ordentlig. Vi hadde jo til og med live-band i studio. Sigmund Groven, og teatermusikere.
-Jeg synes Henki Kolstad var flink til å være Skomaker Andersen.
-Ja, han var det. Men jeg vet ikke hvor flink Henki var til å reparere sko. Men, Jens Petrus var god til det, trur jeg. Nei Skomakeren gikk vel bare rundt og surra, han fikk jo ikke gjort så mye, man han mata fugler, og spilte tuba. Han snakket med Tøfflus og så på kino.
-Hvordan tenker du når du går inn i en rollekarakter?
-Ja, når du er dukkespiller, så må du bli kjent med den figuren. Så vi sitter og kikker litt på hverandre. Jeg jobber ofte mye med å finne stemmen. Jeg må på en måte finne noe som ligner, fysisk. Akkurat med Tøfflus fikk jeg instruksjon, og jeg skulle helst være barnlig. Jeg skulle på en måte være et barn. Da jeg jobbet med Bjarne Betjent så jeg på han, og han ser jo ut som ei pære....
-Da får han jo så mye sånn rom inn i hodet, så blir han litt sånn da vet, du.. ( Åsmund etterligner måten Bjarne Betjent snakker på.)
Jeg jobber frem det fysiske uttrykket. Jeg må bli kjent med hvem det er, og se om det er noen egenskaper og personligheter i figuren.
-Husker du stemmen til Tøfflus i dag?
-Ja, det gjør. Den er vel omtrent sånn: Med Tøfflus, lysere barnestjerne: Han snakka vel litt sånn, og jeg synes det er litt rart... at det ikke er noe kruspersille her..bare at Åsmund har fått både kaffe og bolle, mens jeg har fått ingenting.....enda så, heg er jo med jeg og...
Omtrent sånn var det han snakka. Med litt sånn luft på stemmen.
-Vi kjenner godt igjen stemmen, og den litt usikre karakteren.
-Har du noen morsomme historier fra innspillingen?
-Ja, jo, skal vi se. Vi var jo ganske godt forbredt for vi hadde jo allerede prøvd. Men det kan jo nevnes at det var endel playback. Rosegren kunne jo ikke spille klarinett, og bakermester Snipp var egentlig ikke så god på fløyte, som det kunne virke som. Skomakeren hadde vel nærmest aldri spilt på tuba, ler Åsmund. Så da blir det jo ofte litt tull og morro.
-Det koseligste jeg husker er når dere fikk valp i huset.
-Ja, bikkjer det er alltid populært. Det et jo så gøy, og så mye styr å ha med i studio. Det blir jo en rekvisitørjobb, da. Å passe på. Det kommer noen skvetter her og der, men du vet en sånn Golden Rettriver valp de er jo så nydelige, alle smelter da veit du.
-Har du hatt kontakt med noen av de andre skuespillerne i etterkant av innspillingen av Jul i Skomakergata?
-Ja, for så vidt. Vi pleide å møtes hjemme hos Henki, til sånn jule..., som var noe sånn Se og Hør greier. Da skulle vi spise julemat og bli tatt bilde av.
Men jeg møtte faktisk Stine her forleden, hun som dansa. Vi var innom Ukeslutt på NRK, og skulle snakke litt om julekalendere. Når det gjelder Sesam Stasjon, så møtes vi en gang i året, og det er jo veldig hyggelig. Vi har akkurat møttes, for det er i november hvert år.
-Hva synes du om dagens julekalendere f.eks. Snøfall?
-Det synes jeg var en veldig fin julekalender. Og den som går nå, Christiania Magiske Teater, den er jo helt utrolig. Det er morsomt å prøve å finne ut hvor det er spilt inn. Jeg tror Christiania Magiske Teater er filmet både på Akershus og i gamlebyen i Fredrikstad. Veldig stemningsfullt.
-Hva drømte du om å bli da du var liten?
-Jeg tror faktisk jeg drømte om å bli drosjesjåfør og baker, jeg synes vel det så flott ut å kjøre rundt, også elsket jeg jo å spise boller!
-Men jeg søkte meg til NRK, eller jeg gikk vel egentlig inn til personalsjefen og spurte om dem hadde jobb til meg. Sånn var det den gangen. Da begynte jeg i noe som het Svamtex. Det var store Ampex-maskiner, så da tok vi opp de programmene som ble sendt her, og sendte dem til Svalbard med båt. Der ble de sendt 14 dager etterpå. Da var Dagsrevyen det mest populære programmet. 2 Uker gammel dagsrevy. Mens jeg jobba der, så kom farge-Tv. Alle i NRK måtte gå på fargekurs. Så da gikk jeg også på fargekurs. Ja, det var en annen tid ler Åsmund.
-Ja, det var det, sier vi og ler med.
-Fortell litt om de andre rollene du har spilt. Raffen, Smitt og Smule, Bjarne Betjent og Napoleon?
-Ja Napoelon, da var jeg et spøkelse. Eller jeg var et menneske, nei jeg m ha vært et menneske før jeg ble spøkelse. Det var i programmet Uhu. Det var for litt store unger og ble sendt i 2003.
I Smitt og Smule da fikk jeg utlevert 2 dukker, men dem gikk i stykker når jeg prøvde dem. De var for små. Så jeg satt oppe halve natta og lagde nye. Da jeg tok dem med til NRK, så blei dem godtatt så da blei det dem. Det var en fin produksjon.
Så var det Raffen, da. I Portveien 2. Der skulle de ha en sjiraff, så da måtte jeg lage det. I tillegg så lagde jeg en kenguru, som leverte post i Portveien. Så da hoppa jeg rundt og spilte kenguru, det er mange ulike dyr jeg har hatt gleden av å spille.
--Du fikk mye trim, da?
-Ja, veldig mye. Det hendte det ble litt i overkant. Vi fikk jo besøk av fysioterapeuten en gang på Sesam Stasjon. Da ville hun legge ned hele prosjektet, for det var
Jeg jobber frem det fysiske uttrykket. Jeg må bli kjent med hvem det er, og se om det er noen egenskaper og personligheter i figuren.
-Husker du stemmen til Tøfflus i dag?
-Ja, det gjør. Den er vel omtrent sånn: Med Tøfflus, lysere barnestjerne: Han snakka vel litt sånn, og jeg synes det er litt rart... at det ikke er noe kruspersille her..bare at Åsmund har fått både kaffe og bolle, mens jeg har fått ingenting.....enda så, heg er jo med jeg og...
Omtrent sånn var det han snakka. Med litt sånn luft på stemmen.
-Vi kjenner godt igjen stemmen, og den litt usikre karakteren.
-Har du noen morsomme historier fra innspillingen?
-Ja, jo, skal vi se. Vi var jo ganske godt forbredt for vi hadde jo allerede prøvd. Men det kan jo nevnes at det var endel playback. Rosegren kunne jo ikke spille klarinett, og bakermester Snipp var egentlig ikke så god på fløyte, som det kunne virke som. Skomakeren hadde vel nærmest aldri spilt på tuba, ler Åsmund. Så da blir det jo ofte litt tull og morro.
-Det koseligste jeg husker er når dere fikk valp i huset.
-Ja, bikkjer det er alltid populært. Det et jo så gøy, og så mye styr å ha med i studio. Det blir jo en rekvisitørjobb, da. Å passe på. Det kommer noen skvetter her og der, men du vet en sånn Golden Rettriver valp de er jo så nydelige, alle smelter da veit du.
-Har du hatt kontakt med noen av de andre skuespillerne i etterkant av innspillingen av Jul i Skomakergata?
-Ja, for så vidt. Vi pleide å møtes hjemme hos Henki, til sånn jule..., som var noe sånn Se og Hør greier. Da skulle vi spise julemat og bli tatt bilde av.
Men jeg møtte faktisk Stine her forleden, hun som dansa. Vi var innom Ukeslutt på NRK, og skulle snakke litt om julekalendere. Når det gjelder Sesam Stasjon, så møtes vi en gang i året, og det er jo veldig hyggelig. Vi har akkurat møttes, for det er i november hvert år.
-Hva synes du om dagens julekalendere f.eks. Snøfall?
-Det synes jeg var en veldig fin julekalender. Og den som går nå, Christiania Magiske Teater, den er jo helt utrolig. Det er morsomt å prøve å finne ut hvor det er spilt inn. Jeg tror Christiania Magiske Teater er filmet både på Akershus og i gamlebyen i Fredrikstad. Veldig stemningsfullt.
-Hva drømte du om å bli da du var liten?
-Jeg tror faktisk jeg drømte om å bli drosjesjåfør og baker, jeg synes vel det så flott ut å kjøre rundt, også elsket jeg jo å spise boller!
-Men jeg søkte meg til NRK, eller jeg gikk vel egentlig inn til personalsjefen og spurte om dem hadde jobb til meg. Sånn var det den gangen. Da begynte jeg i noe som het Svamtex. Det var store Ampex-maskiner, så da tok vi opp de programmene som ble sendt her, og sendte dem til Svalbard med båt. Der ble de sendt 14 dager etterpå. Da var Dagsrevyen det mest populære programmet. 2 Uker gammel dagsrevy. Mens jeg jobba der, så kom farge-Tv. Alle i NRK måtte gå på fargekurs. Så da gikk jeg også på fargekurs. Ja, det var en annen tid ler Åsmund.
-Ja, det var det, sier vi og ler med.
-Fortell litt om de andre rollene du har spilt. Raffen, Smitt og Smule, Bjarne Betjent og Napoleon?
-Ja Napoelon, da var jeg et spøkelse. Eller jeg var et menneske, nei jeg m ha vært et menneske før jeg ble spøkelse. Det var i programmet Uhu. Det var for litt store unger og ble sendt i 2003.
I Smitt og Smule da fikk jeg utlevert 2 dukker, men dem gikk i stykker når jeg prøvde dem. De var for små. Så jeg satt oppe halve natta og lagde nye. Da jeg tok dem med til NRK, så blei dem godtatt så da blei det dem. Det var en fin produksjon.
Så var det Raffen, da. I Portveien 2. Der skulle de ha en sjiraff, så da måtte jeg lage det. I tillegg så lagde jeg en kenguru, som leverte post i Portveien. Så da hoppa jeg rundt og spilte kenguru, det er mange ulike dyr jeg har hatt gleden av å spille.
--Du fikk mye trim, da?
-Ja, veldig mye. Det hendte det ble litt i overkant. Vi fikk jo besøk av fysioterapeuten en gang på Sesam Stasjon. Da ville hun legge ned hele prosjektet, for det var
Da ville hun legge ned hele prosjektet, for det var jo ikke for mennesker det vi dukkespillerne driver med. Vi ble ikke med på det.
Jeg har jo flere dokker som jeg har laget. Jeg lagde en elefant en gang da jeg skulle spille elefanten Ellen som bodde på et loft hos han Terje Sølsnes Jørgensen. Han hadde vinni på et lotteri eller noe. Og så var jeg bokorm sammen med Minken Fosheim. Så var jeg rotta Rudolf på en skraphaug sammen med Gudny Hagen.
-Du har jobbet i en barnehage, hva synes du om det?
-Det er en veldig fin jobb. Jeg fikk bruk for det jeg kunne, og brukte dokker der også. Det er givende, og jeg hadde gode kolleger.
Barna bryr seg jo ikke om hva man har vært med på. Det er verre med de voksne. De jan jo finne på å si:
"Det er han som er sjiraffen". Da ødelegger de jo hele magien. Som dukkespiller skal du gi liv til en død ting. Det er det som er fascinerende.
- Hva synes du om at det blir en ny innspilling av "Jul i Skomakergata"?
-Jo, det er jo fint. Jeg vet jo ikke helt hva som driver noen til å lage en film om det, men det betyr vel at det er noen som har hatt stor glede av "Jul i Skomakergata" i og med at de vil lage en film om det. Jeg har ikke så mye mening om det, men det blir sikker fint. Jeg gleder meg til å se det, og er veldig spent på hvordan de løser Tøfflus.
-Du har jobbet i en barnehage, hva synes du om det?
-Det er en veldig fin jobb. Jeg fikk bruk for det jeg kunne, og brukte dokker der også. Det er givende, og jeg hadde gode kolleger.
Barna bryr seg jo ikke om hva man har vært med på. Det er verre med de voksne. De jan jo finne på å si:
"Det er han som er sjiraffen". Da ødelegger de jo hele magien. Som dukkespiller skal du gi liv til en død ting. Det er det som er fascinerende.
- Hva synes du om at det blir en ny innspilling av "Jul i Skomakergata"?
-Jo, det er jo fint. Jeg vet jo ikke helt hva som driver noen til å lage en film om det, men det betyr vel at det er noen som har hatt stor glede av "Jul i Skomakergata" i og med at de vil lage en film om det. Jeg har ikke så mye mening om det, men det blir sikker fint. Jeg gleder meg til å se det, og er veldig spent på hvordan de løser Tøfflus.
Hege Nilsson intervjuet Åsmund Huser
